BLODSPORKURS 25.-27. MAI 2012 I BALSFJORD

Instruktør og dommer Helge Johnsen.

Alle nivåer da det vil bli tilpasset hver enkelt ekvipasje.

Pris kr. 800,- per hund.

Bindene påmelding til : tonehand@online.no innen 20. april.

Denne er verdt å merke seg, så jeg håper du tar deg tid å lese den.

 Straffer du hunden din?  Av Rita Angler

 Denne artikkelen/teksten handler om at det faktisk skjer noe fysisk målbart inne i hundens hjerne og kropp både når den blir belønnet og når den blir straffet. (Pryor, 2009).

Alle som har hund vet at noen ganger blir man sint og irritert på den. Slik er det bare. Men man bør ikke havne i den vanen at man tar egen frustrasjon ut på hunden. Samværet med hunden bør være lystbetont og trivelig og dette er særlig viktig ved trening og innlæring av ferdigheter hos hunden.

 Tradisjonell hundetrening og dressur baserer seg ofte på teorier om hunden som et flokkdyr og en slags ”tam ulv” i våre hjem, der vi for enhver pris må være leder og passe på at ikke hunden ”tar over styringen”. Når man tenker i disse baner og i tillegg blir matet med treningsmetoder som baserer seg på dominansteori, er det ikke til å unngå at straff blir noe en benytter i trening av hund.

 I følge Wikipedia er straff en reaksjonsform på uønsket oppførsel eller handling og kan ta mange former, (eks. bøter, fysisk straff eller fengsel).

I læringsteorien defineres straff funksjonelt: Enhver stimulus som ved presentasjon avhengig av atferd reduserer denne atferdens sannsynlighet, er en straffer. Dette gjelder uansett om stimulus er aversiv eller ikke. (Svartdal og Flaten, 2002:168).

Til vanlig brukes gjerne definisjoner som denne: Bruk av ubehagelige, smertefulle eller skadelige stimuli i den hensikt å tilføre et onde.  ( Svartdal og Flaten, 2002:168).

I følge læringsteorien kjennetegnes altså straff ved at atferdens sannsynlighet reduseres som følge av konsekvensene den får, men i hverdagen og blant den vanlige mann i gata blir nok ikke effekten av straff målt på denne måten. Det er like ofte et uttrykk for frustrasjon, sinne og noen ganger hevn, og den som straffer tenker ikke over virkningene av det han/hun gjør.

       .I kjølvannet av straff følger uhygge og frykt.

Følelsen frykt er lett å skape hos en hund. Man kan si et ord, (eks. ”nei”), eller lage en lyd, (eks, ”tssj” eller for den del et klikk) og rett etterpå utsette hunden for noe ubehagelig eller farlig, (eks. et elektrisk støt eller et hardt rykk i båndet). Dette gjentar man noen ganger slik at hunden oppfatter en sammenheng mellom lyden og det ubehagelige. Etter dette vil hunden føle frykt hver gang den hører lyden.      

Frykten vil gi forutsigbare og målbare bieffekter, slik som økt puls og økt respirasjon. ( Pryor, 2009).

Den før nøytrale lyden er blitt et betinget (lært) stimulus for frykt.

Nå kan man faktisk provosere fram frykt, når man ønsker, uten å nødvendigvis gi ubehaget etterpå hver gang. Det er ikke vanskelig, og mange hundetrenere bruker det ubevisst. Det kan være en advarende lyd, et ord eller et annet tegn. Det er uansett et betinget stimulus som for hunden betyr at noe fælt/vondt kan komme til å skje.

 I sin bok ”Reaching the Animal Mind”, skriver Karen Pryor om hvordan hun, i sin jakt på hva som egentlig skjer i hjernen ved bruk av betinget stimulus som belønning, kom i kontakt med forskere som forsket på betinget stimulus og frykt.

 Karen Pryor og andre trenere hadde mange spørsmål om hva som egentlig skjer i kroppen når man bruker en ”klikker” eller en annen markør i treningen av dyr. Spørsmål som ikke så lett lot seg besvare, verken av etologien eller behaviorismen.

En ting de lurte på var hvorfor læring skjer så hurtig: klikkertrente dyr lærer ofte ny atferd i løpet av bare noen få klikk, mens man fra tradisjonell trening er vant med å måtte bruke mange repetisjoner.

En annen ting var varighet: klikkertrent atferd synes å feste seg i dyrets minne og bli der, kanskje for alltid, mens ved tradisjonell trening er man vant til å måtte repetere og finpusse på de atferdene man vil beholde.

Og hvorfor er det så utrolig gøy? For både treneren og den som trenes?

 Ved New York Univesity, Center for Neural Science, har Dr. Joseph Le Doux, sammen med studenter og kollegaer studert den betingede fryktreaksjonen og dens vei gjennom nervecellene i hjernen.

Det de har funnet ut er at når et betinget stimulus først er lært, går impulsene forbi/ikke til cortex, som er den tenkende (mer moderne) delen av pattedyrs hjerne. I stedet går impulsene rett til amygdala og derfra til andre primitive deler av hjernen som regjerer over minner og følelser. Denne snarveien til alarmsystemer i ”den gamle” delen av hjernen gir uvanlige effekter, nemlig øyeblikkelig læring og sterke følelser. Det viser seg at betingede fryktreaksjoner læres fort, en eller to hendelser er nok, minnet blir varig beholdt og det skapes en flom av følelser og sinnsbevegelser.

Via disse forskerne kom Karen Pryor også i kontakt med Peter Holland. Sammen med andre, (the Cambridge group) har han forsket på spisevaner ved Johns Hopkins Universty i Maryland. Betingede stimulus er ikke deres hovedområde for forskning, men de vet en god del om hva som skjer i hjernen ved belønninger/forsterkninger.

 Det viser seg at all betinget forsterkning, både positiv og negativ, går gjennom amygdala. Et signal som fører til noe ubehagelig (frykt) går ikke nøyaktig den samme ”vegen” som et signal som fører til noe behagelig (glede), men i begge tilfeller går nerveimpulsene forbi cortex og rett til amygdala, til deler av hjernen som styrer følelser og minner.

 Dette er viktig å vite når du skal ta avgjørelsen om hvordan du vil trene (hvilken metode du ønsker å bruke ved dressur av) hunden din. De fleste ønsker nok et godt og nært forhold til sin firbente venn, men hvis du hele tiden fremkaller følelsen frykt hos hunden p.g.a. treningsmetoden din, kan dette bli vanskelig å få til.

Tenk nøye over hvilken metode du vil bruke ved dressur av hunden. Det finnes ”mange veier til Rom” og det finnes mange måter å dressere hund på.  

”Positive metoder” er blitt et ganske stort og utflytende begrep og det stemmer ikke alltid med de metodene som faktisk benyttes. For enkelte kan det å ha sluttet å bruke strømhalsbånd gjøre alt annet til en positiv metode. For andre er det å bruke ros en positiv metode.

 Man bør ha fokus på at metoden man anvender skal være positiv for hunden. Hvis treningsøkta er dagens høydepunkt, uten trusselen om straff hengende i lufta, vil man få en hund som jobber av lyst og gir 100 %.  Dette skaper glede hos både hund og menneske og du vil få en fantastisk kontakt med hunden din. Lykke til!

 Bladet Canis 2011.